Det kommer et øyeblikk i ethvert samfunn hvor folk må stille seg selv et vanskelig spørsmål: Hva er vårt ansvar overfor generasjonene som vil arve konsekvensene av våre valg?
Mange av oss ble oppdratt til å tro at frihet måles på hva vi kan eie, konsumere, akkumulere og kontrollere.
Vi fikk høre at velstand betydde større boliger, flere produkter, mer bekvemmelighet og endeløs økonomisk vekst.
Likevel, til tross for enestående rikdom og teknologisk fremgang, føler mange seg mer frakoblet enn noen gang – fra seg selv, fra hverandre, fra naturen og fra enhver dypere følelse av hensikt.
Hva om krisen vi er vitne til ikke bare er politisk eller økonomisk?
Hva om det er en bevissthetskrise?
Som urfolk har vi levd gjennom systemer som søkte å skille oss fra våre språk, våre landområder, våre åndelige praksiser, våre slektskapssystemer og vårt ansvar overfor fremtidige generasjoner.
Mekanismene kan endre seg, men det underliggende spørsmålet forblir det samme: Hva skjer når mennesker blir frakoblet sin menneskelighet?
Manifest Destiny var ikke bare en politikk for territoriell ekspansjon. Det var et verdensbilde som løftet erobring over relasjoner, utvinning fremfor forvaltning, og berettigelse fremfor ansvar.
Arven fortsetter å forme hvordan mange samfunn ser på land, rikdom, makt og til og med hverandre.
I dag er kanskje utfordringen foran oss alle å undersøke hvordan disse samme verdiene påvirker våre daglige liv. Hvor mye av vår tid, oppmerksomhet og energi går fra systemer designet for å holde oss forbrukende i stedet for å skape, konkurrere i stedet for å knytte bånd, kjøpe i stedet for å delta i fellesskapet?
Våre barn og barnebarn ser på.
De vil arve verden vi bygger i dag.
Kanskje finnes ikke sann frihet i større forbruk, men i større bevissthet.
Kanskje blir velstand ikke målt i hva vi eier, men i kvaliteten på våre relasjoner.
Kanskje begynner helbredelse når vi forenkler livene våre, gjenoppretter kontakten med naturen, styrker våre lokalsamfunn og husker våre ansvar overfor hverandre.
Fremtiden kan avhenge mindre av hva vi kjøper og mer av hva vi velger å bli.
Bestemoren min pleide alltid å si: «Vi kan ikke ta med oss noe til åndeverdenen, alt vi tar med oss er integriteten i hvordan vi levde livene våre på Unci Maka (Moder Jord). 🌎 🦬💞 Mitákuye Oyás’iŋ — Vi er alle i slekt.
Teksten er lånt fra Dr. Stephanie Litle Hawk-Big Crow
Fremtiden blir ikke skapt av det vi forbruker, men av det vi pleier, i oss selv, i hverandre. Det vi bygger nå, blir deres virkelighet.
LA OSS BYGGE MED INTEGRITET – VI LÅNER PLANETEN FRA VÅRE BARN 🙂